• sarakari

Hvorfor spiser vi?




Mat og følelser


Vi spiser for å få i oss næringsstoffer og energi, men mat og måltider har også andre funksjoner. Mat kan brukes når vi feirer, er trist, kjeder oss, som belønning, som straff og noen ganger spiser vi bare for å være en del av det sosiale fellesskapet eller av vane.


Noen spiser når de er stresset, imens andre lar være å spise. Det samme når man er trist og nedstemt, hvor enkelte vil bruke mat til å døyve følelsene, imens andre mister matlyst og ikke klarer å spise. I livet vil det også oppstå hendelser som ikke vi kan kontrollere, hendelser som kan føre til blant annet fortvilelse, hjelpeløshet, sinne og ensomhet. I slike situasjoner vil for noen mat bidra til å dempe de vonde følelsene, for andre vil det å spise restriktivt være en metode å oppleve kontroll utover det som ikke kan kontrolleres. Det er mange av de samme mekanismene som ligger bak disse scenariene, begge er metoder hvor mat blir brukt til å regulere følelseslivet på (1).


En helsefarlig livsstil med lite fysisk aktivitet og usunt kosthold øker risikoen for psykiske plager og lidelser. Samtidig vil en helsefremmende livsstil med tilstrekkelig søvn, mosjon og godt kosthold gi overskudd og virke beskyttende mot psykiske lidelser (2). Men noen ganger vil det være utfordrende å gjøre smarte matvalg. Spesielt fet og søt mat kan gi er kortvarig «lykkerus» fordi det trigger belønningssentrene i hjernen (3).


Disse belønningssentrene vil også trigges av fysisk aktivitet, sex eller å klappe en hund eller katt. Selv om mat kan fungere som en trøst, er dette kortvarig og det bakenforliggende problemet løses ikke med mat (4, 5).



Hvordan kan du håndtere spising på følelser?


1. Vær bevisst: Er det fysisk eller psykisk sult du kjenner?

Er man fysisk sulten, er dette et kroppslig behov som kan dekkes ved å spise næringsrik mat som gjør godt for kroppen. Psykisk sult handler mer om et tomrom, savn eller ensomhet som man forsøker å fylle med mat. Det er vanlig å kjenne at man er fysen på matvarer med sukker og/eller fett (5).


2. Hvis du spiser på negative følelser:

Prøv og heller snakk med noen eller skriv ned hva som er årsaken til at du får lyst å spise nå. Om du er en av de som ikke klarer å spise når du har det vanskelig, snakk med noen om dette også (4).


3. Gå deg en tur, eller gjør annen fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet har positiv innvirkning på humør og kan blant annet bidra til å redusere stress, gi mindre angst og depresjon, bedre selvbilde, bedre søvn, dempe abstinenssymptomer og gi mer energi og overskudd i hverdagen (6).


Dersom man likevel ender opp med å spise på følelser; spis med god samvittighet! Å skamme seg over noe man har spist, gjør bare vondt verre og kan føre til flere negative følelser- som igjen kan føre til mer spising (4).


Å spise på følelser kan over tid utvikles til at man får et problematisk forhold til mat og måltider. Dersom du opplever dette som problematisk kan det være lurt å snakke med noen. ROS har bred kompetanse på dette området og tilbyr gratis telefon- og chattjeneste hvor du kan være helt anonym https://nettros.no/fa-hjelp/



Skrevet av Sara




Kilder:

1. Hvidsten, N. (2017, 4. oktober). Å spise på følelser • nettros.no. https://nettros.no/a-spise-pa-folelser/

2. Helsedirektoratet. (2016). Psykisk helse i et folkehelseperspektiv – en intern strategi for folkehelsedivisjonen (IS-2545).

3. Canetti, L., Bachar, E. & Berry, E. M. (2002). Food and emotion. Behavioural Processes, 60(2), 157–164. https://doi.org/10.1016/s0376-6357(02)00082-7

4. Johnsen, T. A. (u.å.). Er du en trøstespiser? Hentet 16. mars 2020 fra https://bramat.no/kosthold/livsstil/50-kan-de-ikke-bare-trostespise-brokkoli

5. Hvidsten, N. (2018, 4. mars). Mindful Eating—Å finne tilbake til kroppens behov • nettros.no. https://nettros.no/mindful-eating-a-finne-tilbake-til-kroppens-behov/

6. Psykisk helse og fysisk aktivitet. (2017, 23. mai). https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helse-og-fysisk-aktivitet/



113 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle